fredag 23. desember 2011

God jul!



Da har vi byttet ut gamle pilothjelmer med nisseluer og nesten tatt juleferie.
 Vi ønsker å takke alle våre samarbeidspartnere, støttespillere og bidragsytere for et godt samarbeid i 2011.
Det har vært et fantastisk spennende og produktivt år.
Med en god merknad i neste statsbudsjett nå på tampen av året, ser vi virkelig lys i tunnelen for prosjektet.

I 2012 i bretter opp ermene igjen og er klar for å tar et stort skritt nærmere realisering av ei unik utstilling og fantastisk opplevelse!

Ha ei riktig god jul
og ei fin nyttårsfeiring!

Hilsen Karl, Per-Arvid, Kari og resten av team Isfronten
ved Norsk Luftfartsmuseum.

mandag 19. desember 2011

Innlegg om Norsk Luftfartsmuseum og Isfronten i Stortinget


Den 15. desember 2011  holdt Eirik Sivertsen et flott innlegg om viktigheten av å formidle den kalde krigens historie spesielt til dagens unge. Merknaden i statsbudsjettet har gitt oss håp for at utstillingen og opplevelsen skal bli en realitet! Eirik Sivertsen har gjort og gjør en flott jobb på stortinget for å formidle hvor stor betydning dette prosjektet har både kulturelt, historisk og kunnskapsmessig både nasjonalt og internasjonalt.

Link til referatet  

Innlegg fra Eirik Sivertsen (A) [14:49:38]: 
Jeg må starte med representanten Thomsens innlegg. Jeg er veldig usikker på hvilke bibliotek representanten har besøkt i det siste. De bibliotekene som jeg har besøkt, som er av nyere dato – der man har satset på biblioteket og hegnet om biblioteket – er altså veldig oppdatert. De har tatt inn over seg nye media, og det florerer av ungdommer der, og det florerer av innvandrere. Det er et viktig tilbud, og i de kommunene som har satset på det, får man god uttelling for det.
Kultur er et gode som beriker vårt liv. Kunst og kultur øker livskvaliteten og gir oss identitet. Alle skal ha muligheter til kunst- og kulturopplevelser, uavhengig av bosted og uavhengig av inntekt. Opplevelser og deltakelse på kunst- og kulturområdet kan ikke løses av markedskreftene alene, men krever et sterkt politisk og offentlig engasjement. Derfor har vi gjennomført et kulturløft, og derfor skal vi fortsette med det.
En aktiv kulturpolitikk bidrar til å styrke næringsutvikling og kreativitet. Den skaper arbeidsplasser og er god distriktspolitikk. I tillegg bidrar kultursatsing til større forståelse mellom mennesker, inkludering og integrering. En trygghet på egen kultur og eget språk er en viktig forutsetning for å kunne forstå andres kultur og andres språk. I en verden med stadig raskere og bedre informasjonsflyt får vi langt flere kulturinntrykk enn tidligere. Det gir kunnskap og impulser om andre kulturer som er med på å utvikle vår egen kultur.
Vi vil sikre et levende kulturliv og kulturtilbud over hele landet. Ikke minst er det viktig å styrke satsingen i de fylkene som ikke har store kulturinstitusjoner, og dermed får en mindre del av den statlige kultursatsingen. Og det gir resultater. For mitt eget fylke er naturlig med stolthet å trekke fram statens bidrag til både Hamsunsenteret i Hamarøy og ikke minst realiseringen av det nye kulturkvartalet i Bodø. Begge deler er viktige bidrag til regionalt og nasjonalt kulturliv.
I den sammenheng skal vi også fortsette med å satse på kultur i regionene. Da har jeg lyst til å henlede oppmerksomheten på en nyere del av historien, og det handler om den kalde krigen. Den kalde krigen omfattet hele jordkloden, men den satte også Nord-Norge på kartet som en av verdens sentrale sikkerhetspolitiske regioner. Den satte sitt dype preg på samfunnsutviklingen. Den preger oss fortsatt og vil fortsette å prege utviklingen av nordområdene i mange år. I mange år var den nordlige delen av Norge en av de mest militariserte regioner i hele verden.
Den kalde krigen er helt essensiell for å forstå den utviklingen som har formet det nordnorske samfunnet i dag.
For at NATO skulle kunne nyttiggjøre seg moderne våpen og bygge opp et troverdig forsvar mot en eventuell sovjetisk invasjon, bevilget NATO enorme pengesummer til bygging av flyplasser, havneanlegg, festninger, veier osv. i hele Nord-Norge. I 1951 bevilget NATO faktisk 330 mill. kr til bygging av sju flyplasser. I 1952 ble hele 120 mill. kr bevilget alene til byggingen av en flyplass på Andøya.
Til sammenlikning utgjør Stortingets bevilgning til den mye omtalte og omskrevne Nord-Norge-planen kun 100 mill. kr over en tiårsperiode, mens NATO-bevilgninger i tilsvarende størrelsesorden kom hvert eneste år. Det siste «store» året med disse bevilgningene var i 1991, da det ble bevilget 1 mrd. kr til infrastrukturtiltak i Norge.
Poenget er at disse militære investeringene omformet hele det nordnorske samfunnet. Fiskere gikk på land og ble lønnsarbeidere, bosettingsmønsteret ble endret når folk strømmet til de nye militære sentra på jakt etter jobb. Nye karrieremuligheter oppsto, både militære og sivile. Amerikansk kultur gjorde sitt inntog. Fra å ha vært et problemområde for norske myndigheter på slutten av 1940-tallet, med fattigdom, kronisk arbeidsløshet og en gammeldags før-moderne økonomisk struktur og fraflytting, ble Nord-Norge sakte, men sikkert likestilt med Sør-Norge.
Jeg er derfor veldig glad for at familie- og kulturkomiteen – i hvert fall deler av den – har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjaldt nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Det prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie – og det haster fordi tidsvitnene har begynt å falle fra på grunn av høy alder. Jeg imøteser derfor regjeringens oppfølging av komiteens merknader med å se på tiltak for å sikre dette arbeidet og for å få til en raskere iverksetting.
Avslutningsvis kan jeg berolige representanten Thomsen med at denne utstillingen og formidlingen i høy grad vil ta inn over seg de nye media og legge vinn på å nå ungdommen i sin formidling.

fredag 9. desember 2011

Isfronten – Kald Krig Opplevelser blir forankret i Stortinget!

Europas mest spennende museumsutstilling - nærmere realisering!

Familie- og Kulturkomiteen på Stortinget har nettopp gitt følgende merknad i sin innstilling til statsbudsjettet for 2012:

”Komiteen har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjaldt nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Prosjektet «Isfronten» er tenkt etablert i Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon, et militært anlegg fra den kalde krigen som kan gi en helt troverdig opplevelse, siden anlegget er bygd som et svar på de forsvarsmessige utfordringene vi så i denne tidsperioden. Komiteen ser at prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie, og ber departementet bidra slik at prosjektorganisasjonen kan videreføres, fram til rammebetingelsene for en slik etablering er avklart. Komiteen vil videre påpeke at både Norsk Luftfartsmuseum og Falstadsenteret har et stort ansvar for å innhente informasjon fra tidsvitner, og komiteen mener det haster med å få innsamlet informasjon fra de gjenlevende. Komiteen ber regjeringen vurdere om det er behov for tiltak som kan bidra til at innsamling av kunnskap fra tidsvitnene kan iverksettes raskere.”





Vi på Norsk Luftfartsmuseum og Luftforsvarsmuseet er kjempeglade for den anerkjennelsen av kald krig-prosjektet vårt som ligger i denne merknaden fra Familie- og Kulturkomiteen. Den forteller oss at arbeidet vårt med å styrke dokumentasjonen og formidlingen av den kalde krigens betydning for det moderne Norge, er en viktig nasjonal oppgave som trenger å styrkes. Å få denne merknaden var helt avgjørende for oss med tanke på prosjektets fremtid. Nå gjenstår det bare at vi klarer å sikre finansiering av arbeidet for 2012.

Vi ønsker å videreføre og trappe opp prosjektet neste år, med enda sterkere fokus på innsamling av hverdagshistoriene til tidsvitnene, utforskning av nye og innovative formidlingsmetoder og planlegging av det vi er sikre på vil bli verdens beste og mest spennende museumsutstilling i det unike kald krig-festningsverket Anlegg 96.

Med innstillingen fra Familie- og Kulturkomiteen på Stortinget til statsbudsjettet 2012 har vi kommet et langt skritt nærmere realisering og forankring på nasjonalt nivå!

Vi sender en stor takk til "vår mann" der, stortingsrepresentant (Ap) Eirik Sivertsen, som virkelig har stått på for oss i denne prosessen. Og til kulturkomiteen som har forstått hvor viktig dette er og nå har løftet prosjektet vårt fram i lyset.

Les mer om Isfronten – Kald Krig Opplevelser i vår brosjyre.


iPhone for Isfronten

onsdag 7. desember 2011

– Valget i Russland viser at demokratiet i Russland har et stykke igjen

Dette uttaler utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap). Men han mener makthaverne har fått mer konkurranse enn før. Det er mistankene om valgfusk og uregelmessigheter som bekymrer Støre.

Om valget har blitt gjennomført etter europeiske krav om å være fritt og rettferdig viser seg å være tvilsomt. Bekymringen skyldes meldinger fra valgobservatører om at myndighetene har blandet seg inn inn i valgprosessen og lagt hindringer i veien for opposisjonen, blant annet ved å begrense adgangen til mediene. Det har likevel i seg selv en verdi at det har vært et valg i Russland, sier utenriksministeren til nrk.no
Foto: MIKHAIL VOSKRESENSKY/Reuters Kilde: nrk.no
– Vi glemmer ofte at for 20 år siden var det en utenkelighet. Samtidig var det et valg med mange mangler som viser at demokratiets stilling fortsatt er utsatt. De siste arrestasjonene av fredelige demonstranter gir også grunn til uro, sier han.
I Urix den 05.12.11 på NRK hører vi at russiske velgere gav et klart signal ved dette valget. Vi finner oss ikke i alt! Det handler om frihet og demokrati, men aller mest om demokrati og levestandard.
Hva bringer framtida i Russland? Winston Churchills sine berømte ord er vel dessverre enda like aktuelle: Jeg vet ikke hva som vil skje for Russland er en gåte pakket inn i et mysterium inni noe ubegripelig.


Dagens Russland kan ikke sammenlignes med Sovjetunionen. Men stemmeresultatet og nesestyveren til regjeringspartiet er et klart budskap fra velgerne på at de vil ha reel politisk dialog og ikke diktat i Russland. Russland er politisk delt i to nå og det har aldri vært så klart de siste 20 år siden Sovjetunionen ble nedlagt, Sier Hans-Wilhelm Steinfeld til Urix på NRK.
Les også hans kommentar om Vladimir Putin, Russland og Vesten der han blant annet skriver om "Oppgjøret med fortiden":
Når 1990-tallet nå så effektivt gjøres til en belastning av Vesten i Russland, er dette også rotfestet i sansen for konspirasjonsteorier, som er en ufravikelig bestanddel av den mentaliteten som diktaturet alltid skaper blant ofrene for diktaturet.
For med svært begrenset informasjon om verden utenfor jernteppet gjennom 74 år frem til 1991, ble det etablert et jordsmonn for spekulasjon om ting russerne ikke ante noe om.
Og i oppgjøret med sovjetdiktaturet som fulgte, slo en annen mekanisme inn: Alle andre enn folk selv hadde ansvaret for deres vanskjebne!
Tengiz Abuladze som laget den berømte, sovjetiske filmen «Anger» på slutten av 1980-tallet sa en gang til meg:
– Feilen lå i folket som tolererte systemet!
Foto. Reuters, Kilde: nrk.no


De siste dagene har store folkemengder demonstrert i gatene og blitt møtt med politistyrker og sikkerhetsfolk. I dag går også tidligere president i Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, ut og kritiserer valget.
– Russland bør annullere valgresultatene, sier Gorbatsjov på nrk.no







Samtidig har striden mellom NATO og Russland om rakettforsvar har blusset kraftig opp igjen. NATO forsøker denne uken å overbevise russerne om at de ikke har noe å frykte. nrk.no
NATO-sjefen sier Medvedevs trusler om utplassering av våpen er svært skuffende og at de reflekterer tidligere tiders retorikk.

NATO kommer på møtet i Brussel til å gi utenriksminister Lavrov beskjed om at arbeidet med rakettskjoldet kommer til å fortsette, men at de fortsatt ønsker å inngå et tett samarbeid med Russland.

NATO-kilder opplyser til NTB at Russland kom til Lisboa-møtet i fjor med flere krav, og at de har stått fast på dem siden.

– De har ikke vært villige til å forhandle, men sagt alt eller ingenting, sier en kilde, som legger til at man ikke må overdramatisere uttalelsene fra Russland den siste tiden.
Kilde nrk.no Bildet er tatt tidligere i år. Foto: JIM WATSON/Afp


Like fullt blir Russlands tilnærming naturlig nok tatt svært alvorlig. President Medvedev truer ifølge BBC også med å trekke seg fra den nye START-avtalen om nedrustning, som han og Barack Obama undertegnet i fjor vår.

Den amerikanske presidenten beskrev avtalen som den viktigste på nesten to tiår.

Men trass et noe kjøligere forhold - i hovedsak på grunn av striden om rakettforsvaret - samarbeider Russland og NATO om terrorbekjempelse, mot pirater på Afrikas Horn og om Afghanistan.

I Norge er det jo pga våre grenser viktig å ha et godt samarbeidsforhold til russerne når det gjelder trygghet, ressursforvaltning og havgrenser. Dette har vi vært flinke til i nord og håper vi kan bli enda flinkere og utvikle de kunnskaps-arenaene som styrker dette forholdet!