onsdag 13. april 2011

Collections That Bite!



Første forelesning på konferansens siste ordinære dag, handler om farlige gjenstander i utstillingene. Dette er et særdeles viktig tema for alle museer som stiller ut krigsgjenstander. Her må man holde tunga rett i munnen og ha kunnskap nok når man samler inn og konserverer gjenstander med radioaltiv stråling, farlige stoffer, eksplosiver, skadedyr, frø eller soppsporer. I vår nye utstilling vil vi komme til å ha en god del slike "farlige" gjenstander. Kompetanseutveksling, ny kunnskap og det å ha et bredt kontaktnett med konservatorer som er blant de beste i verden på dette, er særdeles viktig for å skape trygge utstillinger for vårt publikum.



Kommentarer fra salen sier at russiske instrumenter og andre gjenstander inneholder spesielt mye radioaktivitet, sprengstoff og farlige stoffer. Merking kan være borte, eller manualer og tidligere inspeksjoner kan være mangelfulle...

Er det noen der ute som har erfaring fra eller meninger om dette? Legg gjerne inn en kommentar her!


- Posted using BlogPress from my iPad

Første konferansedag!

En innholdsrik dag med svært interessante foredrag! Første foredrag jeg valgte fra dobbeltsesjonene var: Past, Presens and Future: Issues in Historic Avation Architectur Preservation. Der presenterte de fordelene og ulempene med å bruke autentiske bygninger som utstillingslokaler.






Konklusjonen var nok at det var absolutt flest fordeler. Dette fordi det optimale museum er et som forteller historiene bak de historiske gjenstandene på historiske steder. Og siden det er det nettopp det Isfronten vil gjøre, og at Anlegg 96 er et mer spennende kulturminne enn noen annen tradisjonell hangar, lover det godt for våre planer!

Andre foredrag var om bruk av popkultur i museumsutstillinger for også å "treffe den yngre garde på hjemmebane" Her var det snakk om samlinger av alt fra matbokser til Nose Art, film eller Transformers. Ikke tvil om at våre tanker om å vise amerikanske kulturimpulser i Norge under den kalde krigen, er riktig spor å følge.



Tredje foredrag var om museenes bruk av sosiale medier, Der lærte vi at publikum nå i større grad vil "oppsøkes" der de er tilgjengelig, med informasjon og tilbud. Slik at det å tilby apper og det å være aktiv på Facebook, Twitter, Foursquare osv... blir enda viktigere framover. Vi fikk en følelse av at vi er ganske flinke på museet vårt allerede, men at vi må følge utviklinga videre og ta denne nye trenden på alvor!

Gårdagens middag på The National Museum of the United States Air Force, var en flott opplevelse! Museet består av tre gedigne hangarer på rekke som er bundet sammen med gjennomganger på midten, slik at de oppleves som ett gigantisk museum.
Vi hadde velkomsten i National Avation Hall of Fame Learning senter, der vi var omgitt av ulike enkle simulatorinstalasjoner og presentasjoner av de store heltene fra flyhistorien. Midt i Fame-galleriet fant Elisabeth vår egen Bernt Balchen i godt selskap med Thomas S. Baldwin og Neil Armstrong!


Vi fikk en flott velkomstsermoni av stramme Air Force karer før Direktøren holdt velkomstalen. Etter middag var det musikalsk underholdning av høy kvalitet av "System Go", The Air Force Band of Flight!



Det ble også tid til en kjapp tur innom halve Cold War Gallery, men siden utstillingen dekker en hel hangar, vil jeg bruke mer tid der i dag. Men en ting er sikkert, her har de også fått plass til de virkelig store flyene - et mektig syn!

Flere bilder kommer!

- Posted using BlogPress from my iPhone

mandag 11. april 2011

Hvorfor i Dayton?



Da var alle deltagerne registrert og konferansen er i gang her i Dayton. I går kveld var det småmat og mingling. Det var mange interessante museumsfolk fra ulike luftfartsmuseer som hilste på, full av amerikansk entusiasme!
Her er vår direktør Sven Scheiderbauer og jeg med Gary Power jr. Sønnen til den kjente piloten som fløy U-2 flyet som skulle til Bodø i 1960.

Åpningsforedraget i går var holdt av Amanda Wright Lane. Det første flyet ble laget og fløyet her i Dayton av brødrene Orville og Wilbur Wright i 1903. De var onklene til Amandas bestemor, og det var morsomt å høre hennes mer personlige historie om disse litt spesielle og veldig ulike brødrene. Det at Wil glemte hatten sin hjemme og måtte snu i døra, hver dag da han syklet avgårde til jobben, viser at selv en så stor teknisk begavelse kan være utrolig distré.

Så Dayton er selveste "The Birthplace of Aviation" og  har selvfølgelig et flott Wright Museum og faktisk også en avis som heter The Wright Flyer.

Kilde: www.wright-b-flyer.org


Etter en lang dag med flere interessante foredrag er det snart middag, så oppdatering fra i dagens program får komme i morgen. Endelig får jeg kjøre med "skolebuss"!

Markedssjef ved NL, Elisabeth Langeland på tur til bussen.


- Posted using BlogPress from my iPad

lørdag 9. april 2011

Roadtrip!


På en ekte amerikansk roadtrip må mann spise burger på en ekte Road Diner med interiør ikke så ulikt det vi forbinder med de amerikanskinspirerte "Snackbarene" som poppet opp i Norge på 60-tallet.


Etter 7 timers kjøring på rette, brede veier med store reklameplakater og jorder så i langt øyet kan se, kom vi fram til Dayton, Ohio, lørdag kveld.

På vei ut av Chicago, Illinois var det mye industri i og slitne boligområder ganske tett inntil hovedveien. Men mot Indiana åpnet landskapet seg med store uendelige jordbruksområder og vindmøller i stort antall!

Godt over grensa til Indiana, var den kjølige tåka i Chicago plutselig skiftet ut med sol fra blå himmel og 22 grader Celcius - et deilig sjokk for en norsk, enda vinterpreget kropp! Gresslettene var grønnere og inn mot Indianapolis og med velpleide boligområder med småblokker og trehus mer lik de vi kjenner hjemmenfra (men tydeligvis uten den vanlige norske bortslagdebatten om fargevalg på husene - her var alle i nyanser av grå).


Veiene hadde 4 felt i hver retning og svingene kom så skjeldent at de var mer en gledelig overraskelse. Særlig da de uendlige jordbruksslettene tok over igjen med noen små ganske falleferdige gårder plassert midt på dem. Men trærne som etterhvert ble fler og fler hadde det fine grønne sløret som vi forbinder med tidlig Mai i Norge.


- Posted using BlogPress from my iPhone

Bye bye windy city!

Siste dag i Chicago og frokost på stamfrokostplassen, Corner Bakery Cafe med fri WiFi. I går var det nok en travel museumsdag. Vi startet dagen på National Veterans Art Museum. Utstillingene gjorde sterkt inntrykk! Følelser fra amerikanske vietnamveteraner formidlet gjennom egen kunst.

Så dro vi på Field Museum, et svært museum i ei flott historisk bygning. Det første som møtte oss i inngangshallen var to svære elefanter i en mektig kampsituasjon og et enormt T-Rex skjelett! Vi vandret lenge i en uendelig mengde utstillinger med et enorm antall gjenstander, men også lekre presentasjonsmåter og bruk av moderne teknologi for leking og læring.

Et av høydepunktene var ei ny utstilling om hestens utvikling og historie. Den var utrolig vakkert, enkelt og informativt formidlet, men samtidig en veldig spennende bruk av moderne teknologi som gav oss læring på en ny og morsom måte.





Til slutt så vi en flott 3-D film om oppdagelsen og livet til T-Rex, Sue, (skjelettet som først møtte oss). Den viste oss 3D film som kombinerte spennende og dramatiske animasjoner om livet hennes basert på forskninsfakta, med autentisk film fra arkeologenes prosess fra søk fram til utstilling i museet. Sue er den mest komplette utstilte T- Rexen i verden og er et dramatisk syn!






Det var mye inspirasjon å hente også på Field Museum. F.eks hadde noen av forskernes laboratorium glassvegger ut mot utstillingene. Her satt de og jobbet på ordentlig med fullt utstyr, noe som gav oss et godt innblikk i alt forskningsarbeidet bak utstillingene.

Jeg vil legge ut flere bilder tatt med kamera så snart jeg kommer til Dayton.

Nå er vi snart klare for en 5-7 timer lang kjøretur til Dayton og konferansen der!
Bye bye Chicago for now. It has been a really good stay!




- Posted using BlogPress from my iPhone

fredag 8. april 2011

Hello Chicago!


Vi kom fram til Chicago i går kl. 18 ca. lokal tid etter ca. 15 timer i fly. Litt omtåket og urven fant vi en lokal kafé for litt middagsmat, berømt for sin stuffed pizzapie. Rart å spise middag i 3-tida på natta og overbevise seg selv om at kl. er rundt 20.


Etter ei lang natts søvn started vi dagen på en frokostkafe, med Ekte Chicago- sjel; kjente personer herfra på veggene og blues i høyttalerne. Scrambled eggs, fried potatoes and oatmeal with yoghurt gav oss en fin blanding av amerikansk heavy og norsk sunn helsefrokost.
Resten av dagen i går gikk på Museum Of Science and Industry! Fantastisk opplevelse med mange spennende utstillinger og formidlingsteknikker! Vil legge ut flere bilder derfra når etterhvert. Høydepunktet var Ubåtutstillinga m den tyske ubåten U-505 som var bevart i helhet med formidlingsvennlige stasjoner og miljøer rundt båten. Se mer også på reisebloggen til LMU




- Posted using BlogPress from my iPhone

torsdag 7. april 2011

Isfronten besøker den ene av de to store supermaktene under den kalde krigen!



Jeg er nå på tur til USA for å delta på Air and Space Museums årlige konferanse, Mutual Concerns, i år i Dayton, Ohio.

Denne konferansen er ment å
samle representanter fra luftfartsmuseer over hele verden, og arrangeres annenhvert år i Washington og annenhvert år andre steder i Nord-Amerika.

Fra Norsk Luftfartsmuseum reiser i år: Direktør Sven Sceiderbauer og markedssjef Elisabeth Langeland, for LMU: Sjef Anders Utgård og Kaptein Ole Sigurd Sørensen og undertegnede for Isfronten.


Årets program ser svært spennende og relevant ut i forhold til kompetanseheving og videre utvikling av museet og Isfronten. I tillegg er det svært spennende for meg å endelig få besøke den ene av de to frontene under den kalde krigen. I denne perioden ble det norske samfunnet utsatt for sterk påvirkning av amerikansk kultur, spesielt i nord. I dag er amerikanske filmer, musikk og varer en selvfølgelig del av vår hverdag. Men i etterkrigstida var dette stort, spennende og nytt for alle.

Håpet er at Isfronten og museet vil få mange nye kontakter og at vi kan lære litt om dagens USA og hvordan luftfartsmuseer drives der.

Jeg vil prøve å raportere gjevnlig her under reisa og konferansen.